Da Morten Huseby kjøpte sin første krone-is på slutten av 50-tallet, kostet den 1 krone

Fra cash til kontaktløs betaling

Da Morten Huseby kjøpte sin første krone-is på slutten av 50-tallet, kostet den 1 krone.

Madeleine (19) har aldri sett en tiøring og vet ikke hva et sjekkhefte er for noe. Mye har skjedd med penger opp gjennom.

- Cash er ikke hva det engang var, sier Morten Huseby (70). Den spreke pensjonisten har med seg erfaringer fra tiden der rock'n roll, James Dean og Marlon Brando satte fyr på etterkrigsgenerasjonen. Han minnes ungdomstiden og at han fikk mer fritid og mer penger han kunne bruke på seg selv. I sterk kontrast til foreldregenerasjonen.

- Da jeg kjøpte min første Krone-is slutten på av 50-tallet kostet den 1 krone, supplerer han. Med erfaringer fra en tid der Europa slikket sårene etter andre verdenskrig, en tid preget av velstand og vekst, blir Madeleine nysgjerrig.

Hun tilhører generasjonen som har vokst opp med mobil og nettbrett.

- Hun er flasket opp i den digitale tidsalderen, og har ikke noe forhold til fysiske penger. Hun har aldri sett en ekte ti-øring eller betalt en regning via brevgiro. Hun har aldri satt sin fot innenfor en bank-filial. Hun er som ungdom flest, mest opptatt av at ting «bare fungerer» – og det meste kan fikses gjennom en app.

- Visa-kortet fikk hun i en tidlig alder, og det har lenge vært en naturlig del at hverdagen.

- Bente Iren Josefsen, Group Country Manager i Visa, kan fortelle at det er tydelige forskjeller mellom generasjonenes brukervaner når det kommer til betaling.

- Vi ser at den yngre generasjonen kjappere tar til seg nye muligheter og tjenester. De laster Visa-kortet opp på mobilen sin med Apple Pay eller Google Pay – og betaler gjerne med klokka si, om de kan. De litt eldre, og de som ikke ligger helt i front på det teknologiske, de henter gjerne frem Visa-kortet sitt og «tæpper», forteller hun.

- Ved begge betalingsformer har Visa bidratt til å redusere kontakt med betalingsterminalen, og under pandemien har kontaktløs betaling økt betraktelig. Hele tre av fire transaksjoner er nå kontaktløse.

- Visa har også gjort veldig mye med sikkerheten ved begge disse to betalingsformene, fortsetter Bente.

- Enten du «tæpper» kortet, eller betaler kontaktløst med mobil eller klokke, så legges aldri kortnummeret igjen noe sted. Det overføres kryptert, og betalingen blir gjennomført uten at sensitiv data lagres.

Rivende utvikling

- Det har vært en rivende utvikling innen betalingsteknologi, sier Bente.

- Morten kan bekrefte at det har skjedd ekstremt mye siden 1950-tallet.

- For meg er nok ikke alltid de digitale nyvinningene like spennende, men jeg henger med, forteller han og innrømmer at det føltes litt uvant å «tæppe» kortet i starten. Men plutselig var det helt vanlig.

- Morten er økonom av yrke og har jobbet med forretningsutvikling i en årrekke. Den aktive pensjonisten forteller om sin første lønning. Den kom i en smal brun konvolutt. Oppi lå det cash og et stykke papir med oversikt hvor mye han fikk i lønn og hva han hadde betalt i skatt. På lappen hadde sjefen signert i pen løkkeskrift. Morten var 12 år og gledet seg hele veien til kiosken. Der ventet 5-øres karameller, og de litt mindre til 2 øre.

- Det står i sterk kontrast til den erfaringen jeg har i dag, legger Morten til og forteller begeistret at han får tilsendt barberhøvler fra England. Beste sort kjøpt på nett med et Visa-kort.

- Det er jo stadig enklere å betale for varer og tjenester, og nå har jeg også hørt at «med et sveip med mobilen», så er betalingen gjort. Det er spesielt for en pensjonist som har brukt kredittkort siden 80-tallet.

- Madeleine sier hun også gjerne «tæpper» kortet ved betalingsterminalen, men synes det er mest praktisk å betale med mobilen.

- Det er enkelt og føles like trygt. Og mobilen har man jo alltid med seg, sier hun. Morten fikk sin første jobb i 1962. Et stolt avisbud som travet gatene på Nordstrand. Han forteller at han har hatt en formidabel reise med pengenes verdi, og minnes den dagen han og kameraten fikk utbetalt deres første månedslønn.

- 150 kroner stod det på papirlappen. Vi følte vi hadde all verdens med penger, så nå skulle vi ut å erobre verden, forteller Morten begeistret.

- Vi dro ut på sykkeltur fra Oslo til Kragerø, og da vi stoppet i Horten, for å handle matvarer, tittet ekspeditrisen over brilleglasset. Hun rynket brynene i det hun spurte om hva vi skulle handle for mor i dag.

Vi følte oss barske og høye når vi fortalte at vi var på langtur etter å ha fått vår første lønn.

Mot et kontantfritt samfunn

- Først ti år senere fikk Morten sin første lønn inn på konto – og ikke som cash rett i hånda.

- Da fikk jeg også sjekkhefte.

- Sjekkhefte? sier Madeleine storslått. 19-åringen er som ungdommer flest – og har aldri hørt om sjekkhefte. Morten på sin side husker dét som en revolusjon. Han slapp for første gang å gå rundt med penger i lomma. Morten forteller videre om brevgiro og telegiro. Han ler av alt knotet med å taste inn de lange rekkene med KID-koder på tastetelefonen.

- Betaling i dag er uten stress med koder. Jeg må heller ikke taste inn masse ulike opplysninger, sånn som Morten forteller om. Jeg ser jo at vi har en stor fordel med Visa – alt blir så tilgjengelig, ler Madeleine. Madeleine mottok sin første lønn som 16-åring, som lærling på et eldresenter, en jobb hun har enda. Hun kjenner seg igjen i det Morten sier; hvilken verdi og stolthet både jobb og inntekt gir.

- Men det er stor forskjell på å få lønnen i en konvolutt enn inn på konto, ler Madeleine. Hun tenker at de moderne løsninger er mer praktiske og lettvint i hverdagen.

- Ikke minst er det tryggere, legger Morten til.

- Madeleine har hatt bankkort fra hun var 12 år. En sjelden gang har hun kontanter. Hjemme har det vært fokus på håndtering av digitale penger.

Handler mest på nett

- Madeleine handler en del klær på nett. Et tema som tangerer blant unge er svindel. Men vel så viktig er det å sette seg inn i vilkårene på det man kjøper.

- Jeg vet at Visa har gode systemer for å plukke opp svindel, det har jeg aldri vært utrygg på.

- Betalingssikkerhet er alltid en prioritet hos Visa, kan Bente Iren Josefsen i Visa bekrefte.

- Hva hvis Madeleine har brukt Visa-kortet sitt til å kjøpe noe på nett som endte opp med å ikke være som hun trodde? Eller kanskje fikk hun ikke varen i det hele tatt? Det første hun må gjøre er å kontakte selger. Om hun ikke får løst problemet via dem, kan hun i noten tilfeller få pengene tilbake gjennom Visas tilbakebetalingstjeneste. Les mer på Visa tilbakebetaling her.

- Vi bruker store ressurser på innovasjon og utvikling for at våre tjenester skal både være enkle og sikre. Der skal vi hele tiden være i front, legger hun til.

Føl deg trygg når du betaler med Visa.

Samme hva du betaler for og hvor enn du betaler det - i Norge eller utenlands - sørger Visa for at betalingen din er trygg.

Betaler du med Visa, sørger vi for at du føler deg trygg - Les mer